Kjære           

barn, unge og gamle, sørkedøler og alle dere som har tatt veien hit i dag, på 17. mai og som opplever å høre til her på ulike vis.

Gratulerer med dagen!

I fjor var det viktige jubileer – 70 år med fred, og lokalt her i Sørkedalen 150 år siden vi fikk en egen kirke. Takknemligheten for freden og kirken tok ikke slutt i fjor, den bærer vi med oss ikke minst på dagen i dag.

Vi lever i et fredelig land, mens her vi står, minnes vi en krig som etter hvert det blir færre og færre som har opplevd den og husker. Selv var jeg 4 år da krigen sluttet, og husker mange episoder. Men vi er en utdøende krigsgenerasjon og vi tenker nok en del på betydningen av å bringe historien videre. Hvorfor er det så viktig? Det vil jeg komme tilbake til.

Først en liten repetisjon

Krigsutbrudd. 9. april.

En utrolig rask mobilisering og aktivitet på utallige fronter i april dagene og frem til kapituleringen i juni.

Mange i Sørkedalen deltok aktivt bl.a. i Sørkedalen kompani og andre grupperinger både denne første tiden og senere.

Bautaen her er reist over de fire falne unge menn fra Sørkedalen under den annen verdenskrig. Vi minnes dem og at de gjorde en innsats for landet vårt og satt eget liv i fare og var blant de som falt.

Disse fire representerte forskjellige innsatsområder under krigen.

Når de døde, var spredt over hele krigsforløpet og gjorde sin innsats på forskjellige fronter.

Den første som falt, E G – det var kort etter krigsutbruddet

Einar Grøttumsbråten        1940  35 år               skutt, trefning i Bjørneskaret i Sør Aurdal

Den andre

Kristian Aubert                    1942   33 år               leder for slipp og våpen, tatt to ganger, torturert

og døde på Grini

Den tredje

Reidar Langlien                  1943   20 år              tatt i fluktforsøk, på Møllergata, Grini,

Tvangsarbeid, døde i Sachsenhausen

Den fjerde

Erik Slagteren                      1945   28 år              vakt på Kløyvhytta, radiostasjonnen Crosshill

Skutt

Da bautaen vi står ved ble reist, var det allerede kommet et minnesmerke over 54 falne fra daværende Ullern sokn. Det  er en vakker skulptur av en mor med sin sønn, med tittelen ”Morskjærlighet”, den forteller om kjærligheten til dem som falt og savnet etter dem. De fire falne fra Sørkedalen var med på minneplaketten som står i Ullern kirke.

Året etter krigens slutt, besluttet sørkedølene at de ville ha en bauta her i dalen og denne minnesteinen ble reist av bygdas folk, og steinen skulle være av bygdas grunnfjell!

Vi er takknemlig for at dette ble gjort og kan på denne måten hvert år kan minnes og reflektere sammen over det som skjedde da, og hva det kan bety i dag.

Sogneprest Johannes Smidt avduket bautaen og sa at det var tre ord som skulle stå som ramme om denne bautaen – tro – håp – kjærlighet

De hadde tro på saken

De håpet at kampen ikke skulle føres forgjeves – det gode og rettferdige skulle seire

For at seieren skulle bære gode frukter måtte det skje med kjærlighet.

La steinen tale for det de falne ville ha sagt, og bære frem sitt budskap gjennom tidene.

Tro på saken. Ja, de måtte tro på saken. Hva var saken?

Frihet , likhet og brorskap var grunnverdier de kjempet for.

Frihet var en lett forståelig verdi som alle kjente på kroppen var tapt under krigen.

Likhet var også en tapt verdi, tenk bare på jødenes situasjon under krigen.

Brorskap ble nok opplevd i mange sammenhenger under krigen, i motstandsbevegelsen, og i kirken som et samlende punkt, den store jubileumsmarkeringen 15. Sept. 1940. Samtidig var utryggheten der på hvem en venn eller fiende? Hvem kunne en stole på?

Disse verdiene var klare mål i kampen mot okkupasjonen.

Hva betyr denne historien for oss i dag?

Hva betyr det at vi minnes disse fire falne og det de kjempet for, for så mange år siden?

De tre verdiene er like viktig i dag, men det er ikke like lett å se hvor problemene er. Vi må hjelpe hverandre å se. Vi må blankpusse verdiene om igjen og om igjen og holde dem levende for de er like viktige i dag i vårt samfunn og for hver enkelt av oss. Vi er underveis.

Det gjelder –              frihet

likhet

brorskap

Jeg knytte forbindelsen til Joh. Smidts ord om

tro – på verdiene

håpe på at vi lykkes i å gjennomføre dette

gjøre det i kjærlighet til jorden og landet vårt og hverandre!

Til sist vil jeg igjen minnes disse fire menn her. De er helter fra krigen. Samtidig er det viktig for meg å si noe om at under krigen var det mange usynlige helter kvinner og menn. De får ingen bauta, men var viktige på hver sin måte.

Slik er det også i vår fredstid. Vi er alle betydningsfulle for å vare på disse verdiene. Vi er alle med på å blankpusse de tre verdiene, hver dag, med tre hjelpere, tro håp og kjærlighet og størst av dem er kjærligheten!

Markeringen her minner oss om at vi ikke må bli historieløse, vi står på historiens skuldre, men la oss den ta vare på, og lære av historien i takknemlighet for de som har gått foran.

Vi minnes de fire falne og de verdiene de kjempet for, med ett minutts stillhet.